Last Updated on: 1st mai 2022, 09:19 am
Det gikk som det måtte gå når jeg var tilbake blant tilskuerne… Selvsagt vant Billericay igjen! Mot et lag høyt plassert på tabellen! Nåvel, det er jo absolutt mulig at 2-1-seieren over Eastbourne Borough skyldes både ny manager og spillerne, og ikke bare min tilstedeværelse, men moro var det uansett!
Egentlig var det ikke meningen at jeg skulle se denne kampen i det hele tatt. Da jeg impulsivt bestilte en ny tur til England for tre uker siden sp var det med tanke på å få med meg damelagets siste kamp søndag – der de kan rykke opp med seier, og den siste hjemmekampen til herrelaget mandag.
Av jobbmessige og logistiske grunner hadde jeg derfor bestiltet fly som dro lørdag ettermiddag, men da dette flyet ble kansellert og jeg kunne velge et tidligere fly, så stokket jeg litt om på planene og fikk med meg denne kampen også. Måtte dra direkte fra Heathrow til Eastbourne og fikk med meg litt av byen – som jo er en typisk engelsk «badeby» der den ligger ved kysten. Mange nordmenn kjenner den vel fra språkreiser en gang i tiden.
Måtte da taxi til banen da den lå langt utenfor sentrum av byen, og trafikkork på grunn av veiarbeid førte til at jeg ankom bare ti minutter før kampstart og da var det trykte programmet utsolgt. Men det var ikke vanskelig å finne kjente fjes i mengden,da de trofaste ‘Ricay-supporterne hadde møtt opp, som alltid!
Mye har skjedd i klubben siden jeg var over i mars, en surmulende manager har fått sparken og en midlertidig manager – Dan Brown – har overtatt. Han er manager for rekruttlaget U23 og har visst ingen interesse i å overta på permanent basis, om jeg har forstått det riktig.
I tillegg har det skjedd endringer blant spillerne, en utlånsspiller har blitt hentet tilbake og noen som har slitt innbytterbenken har fått plass i startoppstillingen. I tillegg har flere kommet tilbake fra langvarige skadeavbrekk. Det gjelder ikke minst den tidligere førstekeeperen Rhys Lovett – som ble min «man of the math» i denne kampen – med flere klasseredninger som var med å holde oss inne i kampen.
En annen stor spiller i denne kampen var Anthony Jeffrey – som har fått tillit fra start av i to kamper på rad, og som har tatt godt vare på sjansen. Også denne gangen var han forrykende fra start. Det var i det hele tatt hele laget, som spilte med en innbitthet og agressivitet som bare glimtvis viste seg i de kampene jeg så i mars (med et lite unntak fra Hungerford-kampen) og i kampene etterpå.
Typisk er det at etter en god førsteomgang så faller laget litt sammen i andre omgang, og flere ganger har vi fått mot oss et fillemål i begynnelsen av andre omgang og deretter mistet piffen.
I denne kampen begynte det på samme måte. Vi åpnet forrykende og fullstendig respektløs med tanke på at vi spilte mot et lag som har sikret seg playoff-plass i opprykkskampen.
Og vi fikk en knallstart da allerede nevnte Jeffrey scoret etter bare sju minutters spill! Ekstatiske scener blant supporterne bak mål – inkludert meg! Jeg trodde nesten ikke på at historien ville gjenta seg, men bare ti minutter senere var det Dylan Gavins tur til å finne veien til nettmaskene igjen og sørge for 2-0. Og jeg trodde jeg drømte!
Ikke nok med det, Billericay fortsatt å pøse på og spilte seg til flere gode sjanser, men etter 33 minutters spill reduserte hjemmelaget.
I andre omgang falt vi – mot normalt – ikke fullstendig sammen, men fortsatte hele tiden å angripe, og hadde igjen en drøss med sjanser. Eastbourne overtok likevel mye av spillet, og spesielt på slutten var det veldig mye som skjedde foran vårt mål. Men selv med over sju minutter med tilleggstid så klarte vi å ri stormen av og kunne juble for tre poeng som kanskje bare de mest optimistiske hadde trodd på!
Dessverre måtte Jeffrey ut med skade etter 58 minutter, men vi krysser fingrene for at den ikke var alvorlig slik at han er klar igjen på mandag!
Dog sørget Welling United – som er det laget vi sloss med for å unngå nedrykk – å helle malurt i begeret. I over 90 minutter lå vi over streken ettersom de både lå under med 0-1 og lenge så ut til å havne på 1-1, men i siste ordinære spilleminutt gikk de opp til 2-1, så selv om vi tok tre poeng i dag ligger vi likevel under streken, fortsatt to poeng mindre enn Welling.
Så vi er avhengig av at de snubler i sine to siste kamper, mens vi rett og slett er nødt til å vinne våre to. Første sjanse blir mandag hjemme mot Ebbsfleet – også det et lag som er sikret playoff-plass for opprykk. Så det blir en tøff kamp -uten tvil. Men fortsetter vi å spille slik vi spilte mot Eastbourne, så er alt mulig! COYB!!!
Når du leser dette har jeg forhåpentligvis stått opp og er snart på vei mot Billericay til en ny spennende kamp. Søndag spiller nemlig kvinnelaget til Billericay Town sin siste kamp, og deres oppgave er klar: Med seier vinner de sin divisjon og rykker opp til tredje nivå i England!
Og det tror jeg de klarer!
Neste kamp: Mandag 2.5: Ebbsfleet United hjemme.
Lagoppstilling: Lovett, Stevenson, Wind, Chambers (k), Jeffrey (ut 58), Munns, Akinwande, Halford, Pinto (ut 80), Gavin (ut 89), Wright.
Innbyttere: Skeffington, Muscatt (inn 80), Muir (inn 89), Ipanga Mbambo (inn 58), Lukombo
Hjemme | Borte | Pause | Fulltid | Målscorere | Publikum |
1-2 | 1-2 | Jeffrey (7), Gavin (17) | 1.200-et-eller-annet |