Last Updated on: 3rd februar 2024, 04:40 pm
Undertegnedes visitt over til balløya i forrige uke var som vanlig en god opplevelse, men kanskje ikke så mye på fotballbanen. Kun én seier på tre kamper kunne Billericay Town spandere på sine gjester fra Norge …
Særlig tapet i bortekampen mot Bognor Regis Town var en bitter pille å svelge.
Som vanlig når BTFCNorge får med seg bortekamper, så ankommer jeg stedet noen timer før kampen for å leke turist og se meg litt rundt. Slike bortekamper fører meg gjerne til steder jeg som vanlig turist fra Norge normalt aldri ville besøkt, og sånt sett ganske så interessant og spennende.
Bognor Regis ligger på sørkysten av England og ved havet, noe som jo appellerer til en ihuga fritidsbåtskipper som meg – så det var aldri noen tvil om at jeg skulle ta den 1 time og 46 minutter lange togturen dit!
Jeg vurderte å bli med supporterbussen fra Billericay, ettersom jeg ennå har til gode å delta på en slik tur, men ettersom jeg gjerne ville se litt av Bognor Regis først, og det i tillegg ville være tungvint med tanke på at jeg først måtte dra fra sentrale London til Billericay og samme returen tilbake, og ankomme Bognor rett før kampen og dra rett etterpå, så valgte jeg bort det alternativet denne gangen.
Jeg fikk meg rundt halvannen times tur rundt i byen, gjennom en gågate og en rusletur langs sjøen, samt en kaffe og et lite kakestykke på Costa Coffee før jeg tok en taxi til banen. Hadde tenkt å ta buss, men fant ut at jeg hadde brukt så mye tid at jeg kanskje ikke ville rekke kampstart! Drosjen kostet bare seks pund, så det var ikke lange turen. Drosjesjåføren var Liverpool-supporter og akket og oiet seg over at Klopp skulle slutte. Han lanserte Steven Gerrard som en outsider til å overta, selv om han nok trodde at det ble Xabi Alonso.
Jeg ble kjørt nesten til inngangen og hadde – av erfaring – heldigvis tatt ut litt cash slik at jeg fikk kjøpt programmet for kampen. Selv om man nå de fleste steder betaler selve inngangen med kort, så er gjerne programsalg og slikt fortsatt i kontanter.
Det var hyggelige folk og et fint og stort klubbhus med god plass og billigere Guinness enn i klubbhuset til Billericay! Så jeg led ingen nød! Det ble et godt gjensyn med den trofaste gjengen fra Billericay som alltid tropper opp på bortekampene. Siden det ble kjørt egen supporterbuss til kampen, så var det ganske mange som hadde kommet seg hit. Ville vært bedre om denne kampen hadde blitt spilt i august eller sent i april dog, da ville nok også selve byen tatt seg noe bedre ut!
Kampen var som sagt ganske frustrerende – jeg synes vi spilte ganske godt, og vi hadde en haug av sjanser uten å klare å nette, og da typisk at hjemmelaget scoret på det som vel må ha vært deres eneste sjanse få minutter før ordinær spilletid var over. Også på overtid hadde vi sjanser til å i alle fall utligne, men det skjedde ikke. Surt, for jeg føler at vi hadde fortjent alle poengene, og det var vel også konsensus blant de øvrige supporterne.
Dagen etter var det klart for tur til Billericay. Denne gangen for å se kvinnelaget spille hjemmekamp. På denne turen ble det nemlig bare bortekamper mot herrelaget. Jeg og døtrene har lenge snakket om å ta en tur til London sammen, og denne helgen var den som passet best for dem, så da ble det slik.
Men da fikk i alle fall jentene sett klubbens kvinnelag i aksjon for første gang. De har begge vært flere ganger på New Lodge, men det er noen år siden nå. Kampen som skulle spilles søndag var en cupkamp i FAWN Plate-cupen, og kvinnelaget – som spiller på tredje nivå i England – skulle møte Exeter City, som spiller en divisjon under oss, men som til gjengjeld ikke har tapt en eneste kamp denne sesongen, og dermed nok holder godt nok tredjenivå!
Det fikk vi da også merke. Jeg synes vi spilte noe ujevnt, men hadde gode perioder i begge omgangene der vi til stadighet spilte oss fram til sjanser og avslutninger, men kanskje ingen veldig store. Jeg har sett kvinnene spille bedre enn dette. Exeter scoret sitt første mål ganske sent i kampen, og deretter et mål til kort tid etter. Da gikk egentlig lufta ut av Billericayjentene og kampen endte med 0-2-tap. (Strengt tatt er tittelen på dette innlegget noe misvisende, ettersom vi jo uansett ikke spilte for poeng i denne cupkampen …)
Vi tok oss tid til en øl etter kampen og innkjøp av litt supporterutstyr før vi dro inn mot London igjen. Jentene skulle nemlig dra hjem til Norge allerede søndag kveld (vi ankom alle på torsdag og fikk med oss et par dager med sightseeing, afternoon tea og museumsbesøk), mens jeg skulle bli noen dager til. Jeg fulgte jentene til Farringdon, der de hoppet på toget til Gatwick, mens jeg tok en rolig kveld på hotellet etter å ha proviantert litt med mat og drikke på veien.
Etter å ha overvært to tap på to dager, var jeg litt bekymret for at min status som «lucky charm» hadde blitt noe desimert, og optimismen var ikke veldig stor da jeg satte kursen mot Enfield på tirsdagskvelden. Enfield ligger i underground og overground-nivå når det gjelder reisevei. Jeg byttet fra undergrunn til tog og ruslet bort til banen fra Enfield Town – som også er klubbnavnet. Turen gikk gjennom et pent boligstrøk, som nok var i noe bedre stand enn rundt andre deler av Stor-London.
Enfield Town (som for øvrig er en supportereid klubb), er ett av lagene som kjemper med oss i toppen av divisjonen, og vi hadde visstnok ikke vunnet på bortebane mot dem siden 2013. Og etter det sure tapet mot Bognor Regis var kanskje ikke optimismen hos de tilreisende supporterne veldig stor.
Jeg må nesten bruke noen linjer på å skrive om banen til Enfield, for den var noe spesiell. Jeg husker at en av supporterne nevnte i Bognor at jeg burde ta med kikkert når jeg skulle på denne kampen, og jeg skjønte raskt hva han mente! Det er jo ikke uvant med en løpebane rundt fotballbanen (Vålerenga-supportere som husker tiden i lekegrinda på Bislett vet jo hva jeg mener), men på denne banen var det i tillegg et større asfaltert område mellom løpebanen og det som, med godvilje, kan kalles for hovedtribunen. Egentlig minte det meg mer om Øvrevoll galoppbane enn Bislett, for å si det slik.
Men som ekte supportere på kamp så tok vi jo oppstilling bak mål uansett, så akkurat avstanden ble ikke et veldig stort problem, men fortsatt en merkelig bane, det må sies. Originalt nok fikk jeg også en papirbillett etter å ha betalt inngangen!
Billericay Town fortsatte heldigvis det gode spillet de hadde vist i kampen mot Bognor Regis, men fikk likevel et mål rett i fleisen etter bare 15 minutters spill. Der og da var vel ikke optimismen særlig stor hos oss bak mål. Men i løpet av noen få minutter fikk vi straffe, og fikk utlignet ved Bradley Stevenson.
Jeg tror kanskje mange av oss ville ha vært fornøyd med poengdeling etter dette, men jeg synes vi overtok mer og mer av kampen i andre omgang, selv om Enfield også hadde sine sjanser. Det var derfor en fantastisk følelse da Richard Asamoah ble matchvinner etter 70 minutter spill. Det ble dog noen nervepirrende minutter for oss med blått hjerte, ikke akkurat hjulpet av en inkonsekvent dommer som hadde glemt førerhunden sin hjemme …
Men det endte til slutt med en svært viktig trepoenger for oss, og vi konsoliderte grepet om tredjeplassen. Det er bare ett poeng opp til Chatham på andre – og de har i tillegg en kamp mer spilt enn oss – men jeg tror likevel det er playoff-plass vi må belage oss på denne sesongen, ettersom Hornchurch ligger ti poeng foran oss. De må fullstendig kollapse om vi skal ha noe mulighet til direkte opprykk, og slik ser det ikke ut nå.
Så må vi selvsagt slåss om å holde på den gode posisjonen vi er i, selv om vi ligger seks poeng foran neste lag, så er sesongen langt fra over, og om vi sikrer en playoff-plass, så må også den kvaliken vinnes for å ha håp om opprykk.
Jeg ble kjørt til en annen stasjon av Caroline og Ryan – gode supportvenner siden 1997 – og kom noe raskere tilbake til Liverpool Street av den grunn.
Alt i alt en fin uke i London, selv om særlig tapet mot Bognor Regis var surt. Neste tur blir tidligst i slutten av mars, men kanskje ikke før i april. Vi får se!
Alle bildene er for øvrig tatt med Iphone – så kvaliteten er ikke så veldig bra!
PS: Om noen få minutter starter dagens hjemmekamp mot Folkestone Invicta – den kan høres live her!
