To besøk hittil i år – turrapport pluss litt mer

Last Updated on: 16th februar 2025, 08:03 pm

Dagens innlegg handler både om forrige tur over til Billericay, kvinnelagets utfordringer og helgens kamper! Tre ting i ett altså – reneste kinderegget!

Hittil i år har undertegnede allerede vært to ganger i London, og dermed fått med meg to kamper! Og flere kamper står for tur både i mars og i april.

Denne turrapporten kommer noe forsinket ettersom jeg nylig opererte den ene hånda, og har måttet ta det litt med ro fra skrivingen.

Hittil denne sesongen har jeg fått med meg tre kamper med herrelaget og to kamper med kvinnelaget på totalt fire besøk. Planen framover er to kamper i mars og to kamper i april. Da vil jeg denne sesongen fått med meg sju kamper med herrelaget i løpet av én sesong, noe som er ny rekord. Sesongen 2001–2002 fikk jeg med meg fem kamper.

Jeg skal også få med meg en kamp til med kvinnelaget denne sesongen, i mitt første besøk i mars, men de to andre gangene jeg skal over spiller ikke kvinnelaget kamper, så da ender det opp med tre kamper med kvinnelaget denne sesongen. Det er for øvrig også en ny rekord, har hatt flere sesonger hvor jeg har fått med meg to kamper, men ikke tre. Kvinnene spiller i en mindre divisjon og spiller derfor ikke kamper så ofte, så selv om jeg prøver å få med meg kvinnelagets kamper når jeg først er over, så blir det ikke hver gang.

Mange ganger har de da også spilt bortekamper mens jeg har vært i området, men enten har jeg hatt andre planer for søndagen, eller så har bortekampene vært såpass langt borte at det har vært praktisk vanskelig for meg å komme dit.

Vanskelig sesong

Kvinnelaget har hatt en veldig vanskelig sesong med hyppig bytte av managere og spillere som forlater klubben. Da jeg var over siste helgen i januar fikk jeg tatt en prat om det, og det virker som om årsaken er økonomiske problemer etter at en av de største bidragsyterne måtte gi seg. Så det blir spennende å se hva som skjer til neste sesong.

Da jeg så siste kamp med laget hadde den fjerde manageren denne sesongen trukket seg, og veteranen Kim Coster, som var manager i mange år, men som de siste årene har vært en slags daglig leder for kvinnelaget, hadde overtatt midlertidig. Hun blir vel sannsynligvis sittende ut sesongen. All uroen rundt laget og spillerflukten har også ført at laget har rast fra en ganske så trygg 8. plass til å havne under streken (så vidt jeg forstår er det de to nederste lagene som rykker ned).

Ikke så rart siden laget nå må kompletteres med spillere fra reserve- og juniorlaget. Helt håpløst er det dog ikke, det er to poeng opp til trygg plass, og en av de fem kampene de har igjen er hjemme mot bunnlaget Milton Keynes Dons, som ikke har vunnet en eneste kamp denne sesongen. Men da er de også avhengige av at laget foran dem taper sine kamper … Det er Plymouth Argyle, som vi vant 2–1 over i hjemmekampen i september (men da med et mye sterkere lag). Vi skal spille borte mot dem førstkommende søndag, og bare MÅ ta poeng der for å ha en sjanse ettersom de tre øvrige kampene er mot sterke lag plassert lenger opp på tabellen, og kan nok bli vanskelige å få noe ut av …

Forrige kamp jeg så med kvinnelaget var 2. februar da de tapte 2–4 for et av topplagene, Exeter, men likevel spilte ganske bra. Så sesongslutten blir en thriller.

En thriller ble også semifinalen de spilte søndag som var i Essex County Women’s Cup mot Chelmsford City Women. Der sto det 1–1 etter ekstraomganger, og vi vant 3–2 i straffesparkkonkurransen! Et lite lyspunkt i en ellers tøff sesong!

Det ble mye snakk om kvinnelaget nå, men så var det jo også en god del å fortelle!

Turrapporten

Dagen før kvinnekampen tidligere denne måneden så jeg herrelaget hjemme på New Lodge. Herrene kjemper jo i toppen, og har som mål å rykke opp, helst ved direkte opprykk, som betyr at de må vinne. Vinner de ikke divisjonen blir det play-off-kamper.

Motstanderen denne lørdagen var nyopprykkede Cray Valley PM, som er et av lagene som kjemper helt i toppen. Med meg på turen til Billericay denne gangen hadde jeg de to døtrene mine, Sunniva og Victoria, sistnevnte satt vel i sånn sportstrille første gang hun var på besøk på New Lodge! Så man kan trygt si at de har blitt fostret opp som Billericay-supportere de også!

Det var over 1000 tilskuere på kampen, så den var ganske så bra besøkt. Foruten å treffe en del kjentfolk igjen, så overvar vi en hardt tilkjempet 2-1-seier over gjestene, der våre mål ble scoret av Bradley Williams og Femi Akinwande, begge i første omgang. Også gjestenes redusering kom i første omgang, på overtid, men vi red stormen av i andre omgang og kontrollerte inn til tre svært viktige poeng, noe vi trengte etter den begredelige forestillingen mot Dartford helgen før, der vi tapte hele 4–0 …

Det ble ganske så hissig utpå i sluttminuttene, noe som endte med at Cray Valley fikk en spiller utvist hele ni minutter på overtid!

Etter kampen dro jeg og jentene innom puben The Railway på tilbaketuren til togstasjonen. Der møtte vi en av Billericaysupportere, en ire ved navn Joe, som både jeg og jentene har blitt gode venner med. Han er stort sett på de fleste hjemme- og bortekampene, men denne gangen kolliderte kampen med Irland mot England i rugby, så derfor befant han seg på puben for å se rugby istedenfor.

Dermed fikk jeg og jentene sett vår første rugbykamp! Joe ble i strålende humør også (han er for så vidt det hele tiden), men spesielt siden Irland vant!

Jeg dro som tidligere skrevet tilbake til Billericay dagen etter, for å se kvinnelaget. Da ble jentene igjen i London og koste seg der.

Hat trick lørdag

I ettertid har vi tatt to solide seire, først borte mot bunnlaget Bognor Regis Town, der vi vant 3-0, og nå sist denne helga som var, da vi hjemme på New Lodge slo Lewes 4–2 i det som virket som å være et meget underholdende kamp! I kampen sist lørdag sørget Femi Akinwande for hat trick, mens Elliot Long scoret et mål som man sjelden ser på dette nivået, en perle rett og slett!

Du kan se målet på klubbens X-konto her!

Herrelaget ligger nå på andreplass på tabellen, bare ett poeng bak lederlaget Dartford.

Neste besøk over for meg blir til kampen mot Chichester City 8. mars, og kvinnelagets kamp mot Milton Keynes Dons dagen etter. Jeg forventer ikke noe annet enn seier i begge kampene!