Etter flere års ”forskning” har vi endelig løst mysteriet med hvorfor det finnes en vimpel fra FC Lyn Oslo på veggen i klubbhuset på New Lodge.
Vimpelen ble oppdaget da Frank O. Hansen og Bjørnar Thomassen var på tur i påsken 1998 og så på kampen mot Staines Town. Den legendariske og nå avdøde klubbsekretæren Len Dewson mente, på direkte spørsmål fra meg et par år senere, at vi hadde slått Lyn i en treningskamp på 80-tallet. Opprinnelig skulle Lyn ha spilt mot Tottenham (eller eventuelt Tottenhams reservelag), men den kampen måtte avlyses. Da skal noen i Tottenham ha ringt daværende Billericay-manager Paddy Betson, som hadde en fortid som trener i London-klubben, og spurt om Billericay kunne stille lag.
Jeg skrev opprinnelig om denne saken i nummer fire av fanzina ”Blues Review”. Da hadde jeg foretatt flere henvendelser via e-post til Lyn, men aldri mottatt noe svar. Jeg venter fremdeles… Uansett, saken har nå fått sin løsning. Da Len Dewson døde i mai 2004, ble hans samling av presseklipp overlatt til Ryan Connell. Jeg har selv sett den, og kan fortelle at det er en anseelig bunke! Ryan oppdaget et par presseklipp om kampen og lånte dem til meg da jeg var over i Billericay i april i år.
Kampen ble spilt fredag 28. mars 1980 hjemme på New Lodge. Keeper for Lyn var engelskmannen Paul Norris. Norris var tidligere Billericay-keeper, og så sent som året før spilte han for Billericay i den legendariske FA-Vase-finalen der Doug Young scoret sitt historiske hat-trick. Sesongen 1978-1979 var Norris egentlig andrekeeper i Billericay, men i november brakk førstekeeper Steve Griffiths beinet, og dermed fikk Norris en sjanse han tok godt vare på.
Våre henvendelser til Lyn om Norris nå i 2005 har, som alle våre andre henvendelser til den klubben, ikke blitt besvart, men fra Norges Fotballforbund har vi fått bekreftet at Paul Norris var Lyn-spiller i 1980, og at han fikk med seg 22 kamper for klubben. Etter en sesong i Lyn-trøya, der han kjempet om førstekeeperplassen mot Trond Walle, dro Norris tilbake til England. Jeg kjenner ikke mer til karrieren hans etterpå, men det kan jo være et tema for en ny artikkel en annen gang!
Så over til selve kampen. Lokalavisa ”Evening Echo” skriver om kampen 31. mars, under overskriften ”Billericay sink Vikings”, og åpner med å konstatere at Billericay spilte sin beste kamp på over en måned og at Lyn var et lag som brukte musklene uten å nøle. Avisen mente at det var en fordel at dommer Dave Ascell hadde erfaring fra dømming i den profesjonelle ligaen, ettersom han trengte all sin erfaring for å holde tømmene i denne kampen.
Oppgjøret ble spilt under svært dårlige forhold, med kraftig vind og hyppige regnskurer, men likevel møtte det opp 506 tilskuere for å heie fram Billericay til seier. De ble belønnet med en god og underholdende kamp. I begynnelsen av kampen ga Billericay ballen altfor lett fra seg, mens Lyn på sin side skulle gått opp til 1-0 etter 28 minutter, men Johnny Albertsens heading traff tverrliggeren. Dermed ble det Billericay som tok ledelsen bare åtte minutter før pause, da Doug Young beinet inn ballen på hel volley etter en nydelig pasning fra John Pullin.
Lyn svarte imidlertid kontant på Billericays ledelse, og tre minutter senere var lagene like langt etter at Lyn-kaptein Jan Erik Snellingen utlignet etter et straffespark. Ifølge ”Evening Echo” fordi en spiss ved navn Stan Alexander (ex-Tilbury) ble lagt ned i straffefeltet. Om Alexander prøvespilte for Lyn i den kampen, eller om han var med i troppen, har vi ikke fått brakt på det rene.
I andre omgang ble det foretatt flere bytter på begge lag, blant annet erstattet Steve Griffiths Mark McCutcheon i Billericays mål. Griffiths kom tidlig i aksjon etter en glimrende reaksjonsredning på et skudd fra Lyns Harald Eibauk (rettskrivning ifølge Evening Echo…). Etter 63 minutters spill sørget imidlertid den samme Eibauk for 2-1 til Lyn. Ifølge avisen spilte Lyn sin andre kamp på to dager, og begynte derfor å bli noe slitne på slutten, slik at Billericay etter hvert fikk anledning til en skikkelig sluttspurt. I løpet av fem minutter scoret vi to ganger, og vant dermed kampen med 3-2. Begge målene ble scoret av Paul Blackaller, noe som ble behørig nevnt i lokalavisen, siden samme Blackaller ikke hadde klart å nette i serien denne sesongen… Det første av de to målene kom etter 76 minutter, på heading etter corner. Det andre målet kom etter en slurvete klarering fra en Lyn-spiller fem minutter senere.
Paul Norris stod hele kampen i mål for Lyn, og fikk skryt for en god prestasjon. Han kunne ikke gjøre noe med de tre målene. Billericays Freddie Clayden, mannen som til dags dato har scoret flest mål for oss, ble skadet i en kollisjon med en Lyn-spiller i slutten av kampen, og måtte forlate banen med en vond ankel. Ifølge ”Evening Echo” forlot manager Paddy Betson banen med et stort smil etter kampen.
Det andre avisutklippet er jeg litt usikker på fra hvilken avis det er fra. Utgaven er fra torsdag 3. april og avisen er utgitt av ”Greater London & Essex Newspaper Ltd.”. Det kan være fra ”Essex Chronicle”, men jeg er ikke sikker. Uansett, overskriften på kampreferatet, som er adskillig kortere enn i ”Evening Echo”, er ”Oslo hit by 2 goal ace Blackaller”, med undertittel ”New Lodge repels Nordic invasion”. Avisen legger vekt på at Billericay klarte å komme tilbake og vinne kampen etter å ha ligget under med 1-2, og slår fast at selv Paul Blackaller var svært overrasket over å bli matchvinner ettersom han ikke hadde scoret noen mål denne sesongen. Avisen forteller også at Lyn slo Harlow Town 3-0 to dager før, og dermed kanskje var noe redusert i kampen mot Billericay. Harlow spilte da i Isthmian leagues 2.divisjon.
Avisen påstår også at Billericays første mål kom etter 37 minutter, ikke 28 som ”Evening Echo” skrev. Lyns målscorer, som i samme avis blir oppgitt som ”Harald Eibauk” heter i denne avisen Harold Elbak… Norske navn var tydeligvis ikke lett å få med seg for engelske lokalavisjournalister…Avisen forteller også at 3-2-scoringen kom etter at Blackaller snappet opp en retur etter et skudd fra Doug Young etter en corner havnet foran ham. Begge Blackallers mål kom altså etter corner.
Tallenes tale er uansett klar lesning: Vi slo Lyn 3-2 i 1980! Og det er et resultat en Vålerenga-supporter også kan kose seg med…
Per-Helge Berg (artikkel fra 2009)
