Billericay er en by i distriktet Basildon i Essex. Den har omkring 40 000 innbyggere. En betydelig andel av innbyggerne pendler til London. Du kommer til byen ved å ta tog fra Liverpool Street Station i London. Turen tar rundt en halvtime. Du kan også kjøre via A12, A127 og A129.
I Norsey Wood utenfor byen finner man gravhauger fra bronsealderen og jernalderen, og det er også andre spor etter bosetninger fra disse periodene. Man har også funnet spor etter en romersk bosetning, og det kan ha vært et kavalerifort ved Blunts Wall – veien der banen til fotballklubben ligger.
I det 13. og 14. århundre gikk en av pilegrimsrutene til Canterbury gjennom Billericay. Det er sannsynlig at en del valgte å overnatte der, ettersom de ved Tilbury måtte krysse Themsen og dermed trengte å vente dersom det var blitt kveld. Dette kan være forklaringen på at det siden middelalderen har vært et uforholdsmessig stort antall vertshus i byen.
Den 28. juni 1381 stod den siste konfrontasjonen under bondeopprøret i Norsey Wood. Rikard IIs menn slo opprørere fra Essex, og drepte omkring 500 av dem.
Noe senere ble byen påvirket av Wycliffe-predikanter. Fire personer fra Billericay (Thomas Watts, Joan Hornes, Elizabeth Thackwell og Margaret Ellis) ble henrettet ved brenning for sin tilknytning til reformbevegelsen. Senere, under den marianske forfølgelse, ble protestantene Joan Potter og James Harris brent i byen.
Et av pilegrimsfedrenes møter før de la ut i «Mayflower» skal ha funnet sted i Billericay. Dette har satt sine spor i navn på steder og institusjoner; blant annet heter Sunnymede Schools hus Mayflower, Pilgrim, Chantry og Martin (etter Christopher Martin).
Flere lokale bedrifter og organisasjoner bruker også en tegning av skipet «Mayflower» i sine logoer, ikke minst gjør Billericay Town FC det!
Fire personer fra Billericay var med på skipet, blant annet Christopher Martin. Han og hans hustru døde sammen med Solomon Prowe og John Langemore kort tid etter ankomsten ved Cape Cod i Massachusetts. Senere skulle flere følge i deres fotspor, og i 1655 ble byen Billerica grunnlagt i Massachusetts til minne om byens første utvandrere.
I georgiansk tid ble det bygget mange mange nye hus i Billericay, og flere gode eksempler på georgiansk arkitektur er bevart. Et av de mest kjente er Burghsted Lodge i High Street, som nå huser det offentlige biblioteket. I 1840 ble Union Workhouse reist for å implementere fattigloven. Deler av bygningen ble senere innlemmet i St. Andrews High Street Hospital. Sykehuset er nå nedlagt, og flere av bygningene er konvertert til boliger.
Jernbanen kom til Billericay i 1889, i form av en stasjon på Great Eastern Main Line mellom London og Southend-on-Sea.
I 1916, under første verdenskrig, ble en zeppeliner (L32) skutt ned over Billericay. Det brennende vraket holdt på å ramle ned rett i High Street, men traff i stedet et jorde like i nærheten. Det er mulig at denne zeppelineren var identisk med «spøkelseszeppelineren» som hadde svevet over Tonbridge tidligere samme dag.
Billericay ble nærmest udødeliggjort i sangen «Billericay Dickie», som ble spilt inn av Ian Dury & The Blockheads. Billericay er også nevnt i George Orwells bok «‘Down And Out In Paris And London».
Billericay har flere vennskapsbyer. Selvsagt Billerica i Massachusettes i USA, men også Fishers i Indiana i USA, og den franske landsbyen Chauvigny.
Ved siden av fotballklubben har Billericay også en cricketklubb, en rugbyklubb og en tennisklubb med svært gode baneforhold.
Selv om Ian Dury skrev en sang om Billericay, var han ikke herfra selv. Skal vi holde oss til musikken, så er Alison Moyet født i Billericay. Hun sang i duoen Yazoo, og hadde stor suksess som soloartist fra midten av 80-tallet og til begynnelsen av 90-tallet.
Ellers er science fiction-forfatteren Neal Asher født i Billericay, samt svømmeren Mark Foster, som har vært europamester flere ganger.
Fun fact: Vicky Michelle – kjent for nordmenn som servitrisen Yvette i den britiske humorserien «Allo, Allo» – har sitt eget radioprogram på distriktets egen radiostasjon Phoenix FM.
