Last Updated on: 15th februar 2023, 11:14 am
Det er hardt å være Billericay-supporter for tiden. Det er skikkelig rusk i maskineriet både for herrelaget og damelaget.
For det første beklager jeg at det er en stund siden siste oppdatering på denne siden. Det skyldes flere ting, men hovedsakelig og at jeg har begynt å spille Football Manager igjen… Og jeg var litt dritt lei fotball da jeg kom tilbake til Norge etter en rask helg i England i begynnelsen av måneden…
Football Manager ja… Jeg har ikke spilt dette spillet siden det het Championship Manager, og det begynner å bli noen år siden… Jeg sluttet med det fordi det var en avhengighetsskapende tidstyv siden tiden gikk så fort mens man spilte. Jeg kunne sitte foran skjermen og spille i vei uten å tenke noe over tiden. For så å kikke på klokka etter den andre 1,5 literen med Pepsi-Max og et par dobesøk for å late vannet; og så finne ut at jeg hadde sittet der i seks-sju timer i strekk…
Så jeg sluttet.
Men nå har jeg begynt igjen… Og funnet ut at det er absolutt like mye – om ikke mer – avhengighetsskapende enn før. Så da har tiden gått…
Nok om det. Det skal jo dreie seg om ordentlig fotball nå.
Jeg dro over til England 3. februar, noen dager etter at Billericay Town var slått ut av Essex Senior Cup etter bortetap mot Hornchurch. Vi vant turneringen i fjor, men med vår form for tiden var ikke tapet noe overraskende.
Så da vi skulle møte Enfield Town hjemme på New Lodge på lørdagen – et lag som er i opprykkskamp – så var ikke optimismen stor… Og verken jeg eller pappfiguren min kunne hjelpe denne gangen heller – det ble 0-4-tap i en begredelig forestilling. Det så ut til å skorte både på selvtillit, vilje og innsats på banen. Den eneste som kan få halvt godkjent må være Anthony Jeffrey, resten av gjengen så ut som hodeløse kyllinger.
Jeg tror jeg har sett laget verre i de over 25 årene jeg har sett kamper. 0-5-tapet på New Lodge høsten 2000 for Sutton var ingen höjdare, og 0-4-tapet for Fisher Athletic på nøytral bane (cupfinale, husker ikke hvilken cup) i april 2006 var også elendig. Så kampen mot Enfield Town kommer inn på topp tre over elendige kamper.
Ellers vil jeg råde det medisinske støtteapparatet til Enfield om å ta en nærmere titt på spillerne, de falt jo om bare man så litt hardt på dem og skrek seg hese av smerte… Jeg tror også klubben må be om å få tilbake pengene fra dramakurset spillerne tydeligvis hadde vært på – for stor skuespillerkunst var det ikke…
Billericay Town ligger nå på 11. plass på tabellen, langt dårligere enn hva som var forventet. Å nå playoff kan vi bare glemme nå, og det har jeg jo skrevet før.
Jeg hadde planer om å se kvinnelaget dagen etter – men det gikk i vasken. Kanskje like godt, for de tapte borte mot Milton Keynes Dons med hele 3-6…
Etter at jeg kom hjem overrasket herrene med å vinne 2-1 på bortebane mot de lokale rivalene Canvey Island, men det viste seg å bare være et lite blaff ettersom de i går gikk tilbake til gamle synder og tapte 1-2 for Bishop’s Stortford (som leder divisjonen).
For kvinnelaget går det heller ikke bra. Søndag tapte de sin tredje kamp på rad da de røk 1-2 hjemme for Oxford United. Det har vært store utskiftninger i laget den siste tiden, mange spillere som har vært der lenge har sluttet. Mulig det har noe å si. Laget ligger fremdeles på femteplass på tabellen, så slikt sett har ikke tapene hatt så mye å si.
Jaja, det kan være hardt å være fotballsupporter – men man gir aldri opp!
Det kommer for øvrig en egen turrapport fra oppholdet mitt før helgen.
