Helgens toppoppgjør borte mot Dartford ble en heller begredelig affære. Det eneste laget som ville noe var hjemmelaget, mens Billericay bare var en grå skygge av seg selv. Resultatet ble da også et pinlig 0-4-tap.
Hvor mange ordentlige skudd på mål vi hadde i løpet av kampen kan vel telles på en halv hånd eller noe i den dur …
Og det startet på verste tenkelige måte med at hjemmelaget satte inn det første målet etter under fem minutters spill. Så fikk vi det andre målet midt i fleisen ti minutter senere.
Etter pausen gjorde vi noen endringer som så ut til å fungere noenlunde, men vi var ikke i nærheten av å kunne gi Dartford kamp, så de nettet to ganger til slik at sluttresultatet ble 4–0 til hjemmelaget. Ironisk nok det samme sluttresultatet som da de besøkte oss på New Lodge i oktober, men da var det altså vi som scoret alle målene.
Payback for det, altså! Og vi falt fra førsteplass til tredjeplass på tabellen – og ytterligere en plass ned etter kampene som ble spilt tirsdag …
For øvrig må jeg si at banen til Dartford er den fineste non-league-banen av de rundt 20 jeg har besøkt (bortsett fra New Lodge da, som har fått en betydelig oppgradering etter at jeg var der første gang i 1997). Burgeren var dog ikke noe å skryte av …
Turen til denne kampen hadde jeg egentlig ikke planlagt, det ble bestemt på kort varsel, og jeg valgte å ikke si noe om det på forhånd for å overraske de engelske supporterne. Det klarte jeg jo, men jeg kom i etterkant av kampen til å tenke på at sist gang jeg gjorde et slikt «stunt», så tapte vi også 4-0!
Det var såpass langt tilbake som i 2006, da vi spilte finale i Isthmians leagues cup mot Fisher Athletic. Kampen gikk på nøytral grunn i Grays på en bane som etterpå er revet og erstattet av et leilighetskompleks. Det var en midtukekamp på en onsdag, og jeg dro fra Oslo onsdag morgen, så kampen og dro hjem på morgenen dagen etter.
Med tanke på det bør jeg kanskje holde meg til nøye planlagte visitter i sesongen, siden vi har tapt begge disse kampene med 4–0 …
Det blir ikke noe lettere for oss på lørdag. Da spiller vi hjemme på New Lodge mot Cray Valley PM, som lå på førsteplass på tabellen noen dager etter lørdagen, men som falt ned til andreplass etter tirsdagens kamper.
Det blir med andre ord nok en tøff batalje! Og vi må vise oss fra en helt annen side hvis vi skal klare å hamle opp med dem enn det vi dro fram i Dartford-kampen! Til den kampen kommer jeg også, denne gangen sammen med døtrene mine, men det er en planlagt kamp der flybilletter og hotell ble bestilt allerede i november! Så jeg forventer ikke at vi taper 4–0 en gang til!
Alle bildene i dette innlegget er for øvrig tatt med min mobil, derfor ikke den beste kvaliteten.
